|
|
||
 |
||
| 2000 f.Kr. | Mayaindianerne brukte de eldste kjente pipene som var y-formete rør til hvert nesebor. Senere ble røykeredskapene formet i leire, skåret i bein, tre eller laget av metall. Den enkleste metoden var en rull tobakk som ble vridd sammen og røyket med et grønt blad rullet ytterst. | |
| 2000 f.Kr. | Rester av tobakksplanter og piper er funnet i egyptiske mumier. Ingen vet hvordan dette kan ha skjedd siden tobakksplanten bare er kjent fra det amerikanske kontinent. | |
| 1500 f.Kr. | Piper røykes av nordamerikanske indianere i piper laget av stein eller horn, både som forsoningssymbol, åndelig søken og rekreasjon. | |
| 300 e.Kr | Den greske legen Hippokrates benytter røyk fra urter til behandling av bl.a. enkelte kvinnesykdommer. | |
| 1000 | Kvannerot røykes i piper i Norge. | |
| 1400 | Aztekerne røyket tobakk stoppet inn i et hult siv eller hul stokk og etterhvert piper av bein, tre og leire. | |
| 1492 |
Colombus
oppdager Amerika og tobakksbruken. Amerikanske urinnbyggere kalte pipa tabago - planten hadde ulike navn hos hver enkelt stamme. Spanjolenes misforståelse setter seg likevel fast i de europeiske kretser og har bestått til denne dag, til tross for navnsettingen hos to iherdige pipemakere i Danmark og Norge. |
|
| 1519 | Tobakksplantene kommer til Europa. | |
| 1559 | Jean Nicot lanserer tobakksplanten som en patentmedisin mot alt; På det franske hoffet ble det mote å “nyse hodepinen ut av hodet” med tobakksrøyk. Nicot var fransk ambassadør i Portugal. | |
| 1580 | Krittpiper masseproduseres - mest for sjøfolk. | |
| 1586 | Forbud mot røyking inkluderes i de reviderte ti bud i Bern, Sveits. | |
| 1600 | Jernpiper benyttes i Norge, også blant samene. | |
| 1612 | Tobakk nevnes for første gang i Norge: En politisak på tyskerbryggen i Bergen anfører at en viss "Anthonius Tobakspipen" havner i klammeri med en annen mann. Historikere mener at hans navn antyder den første handelsmann som lanserer tobakkspipen i Norge. | |
| 1604 | Den første antitobakkskampanje startes av Jakob I. av England: "en skikk som er avskyelig for øjet, motbydelig for nesen, skadelig for hjernen og farlig for lungene, og at lukten fra den sorte stinkende røg nærmest kan sammenlignes med stanken fra en bunnløs mudderpøl" | |
| 1618-1648 | Under 30-årskrigen blir piperøyking kjent over hele Europa. | |
| 1632 - 1643 | Christian IV av Danmark-Norge ville forby tobakksrøyking og ville straffe røyking på skip med kjølhaling. Han ga opp forbudslinjen i 1643. Tobakk har siden vært lovlig vare med betydelige statlige avgiftsinntekter. | |
| 1630 |
Dødsstraff for røyking
innføres i Tyrkia, Kina og Russland.
Dette oppfordrer likevel til utbredt smugrøyking. Straffene forsvinner når regentene oppdager de store inntektene fra tobakksavgiftene. |
|
| 1720 | Merskum oppdages og blir det høyest ansette pipematerialet. | |
| 1820 | Sigaren blir mote i Vest-Europa. | |
| 1840 |
Briarpipen blir blir en
verdensartikkel med utgangspunkt i Jura
i Frankrike. Langpipene holder likevel stand til utpå 1900-tallet. |
|
| 1844 | Gudbrand Larsen etablerer Lillehammer pipefabrikk. Se en av hans piper her. | |
| 1853-1856 | Krimkrigen gjør sigaretten kjent for vesten via Tyrkia, medlem av den seirende alliansen med briter og franskmenn mot Russland og Østerrike. | |
| 1880 - 1910 |
Langpiper blir et statussymbol i
øvre samfunnsklasser i Europa og Norge. Størrelsen på pipene er på sitt maksimale. |
|
| 1914 - 1918 | Under første verdenskrig ble det vanligere av vestlige kvinner røykte sigaretter. | |
| 1915 - 1933 | Pipe- og sigarettrøykingen brer om seg i vesten samtidig som særforbudsiveren sikter seg inn mot en annen avhengighet, alkoholen. | |
| 1973 | Den moderne røykeloven. | |
| 2011 | Røykeloven strammes ytterligere inn med forbud mot avbildninger av tobakksvarer og røykeutstyr beregnet på tobakk. | |
| 2022 | Ny krig på Krim og i vårt nye Europa setter 0-visjonen/forbudslinjen mot tobakk håndhevet av en rekke lands og Norges helsemyndigheter på nye prøver. | |
|
|
||
|
||
|
www.tabago.no |
||